Å skal sette meg bak rattet akkurat nå etter så vidt 4timer med søvn, kjennes ikke helt bra ut.
Satser på at jeg får kjøre som nr.2 i dag =P
I'm blessed with the ability to sleep in the car.
torsdag 29. september 2011
Rosa
Hvert år får cirka 2500 norske kvinner diagnosen brystkreft. For å sikre god behandling, er det viktig at sykdommen oppdages så tidlig som mulig. Mammografi tilbys annethvert år til kvinner over 50 år, men kvinner i alle aldre bør undersøke sine egne bryster med jevne mellomrom for å lete etter kuler og forandringer i vevet.
- hentet fra en artikel i KK
Jeg ser på kreft som den verste sykdommen vi har i dag.
Det er en sykdom som rammer alle. Den ser ikke alder, kjønn, etnisk opprinnelse.
Den treffer der du minst venter det, når du minst venter det.
Som jente er jeg bevisst det faktum at jeg er i risiko for å utvikle brystkreft.
Jeg sjekker derfor mine bryster jevnlig, selv om jeg er under 30år så tenker jeg det er viktig.
Brystkreft kan også ramme unge kvinner.
onsdag 28. september 2011
si ja!
Jeg tror at det som kan gjøre livet interessant og ikke minst lærerikt, er å lære seg å bruke ordet JA oftere. Det å ikke være redd for å dumme seg ut, gjøre feil eller havne opp i trøbbel.
Det skal sies at å si JA til muligheter som byr seg, også må gjøres med sunn fornuft..
Det er lett å havne oppi situasjoner en helst ikke skulle vært inne i, så det å lære seg å si JA til uvente nye ting innebærer også å lære seg å si NEI enkelte steder.
Selv har jeg på kort tid blitt bedre kjent med to personligheter fra to helt forskjellige bakgrunner.
Jeg har lært meg at å drikke Whisky bar fra en kopp, faktisk er veldig godt så lenge det er av typen Whisky som er god. Merkelig nok..
Jeg har fått høre deler av livshistorien til en ung gutt som har hatt en del trøbbel opp igjenom ungdomsårene, vi snakker alkohol/dop, vært del av en gjeng og har flere dommer over seg.
Denne unge gutten, 22år, har kommet til Norge fra ett annet Europeisk land for å forandre livet sitt. Har jobber fulltid og holder seg unna trøbbel. Har ett tøft ytre og gir inntrykk av å være badass. Men etter å ha pratet med han en stund ser jeg mer gutten som var uheldig med gjengen han havnet i, jeg ser en gutt som har spilt Cello, liker jazz og klassisk musikk og som er snill og er bare veldig usikker på seg selv.
Jeg har også blitt litt bedre kjent med en som kommer fra ett Afrikansk land, en ung mann dette også på 30år, har ikke fått høre så mye enda - men fikk høre litt om historien hans om hvordan han kom seg til Norge. Hvor han i 10dager vandret over ørkenen for å komme seg ut av sitt hjemland og inn i nabolandet Sudan. Han fortalte kort om 10dager uten mat/vann/søvn. I Sudan arbeidet han døgnet rundt for å skrape opp nok penger til å komme seg ut av Afrika.
Etter noen småstopper her og der, havnet han her på Mo for nesten 3 år siden.
En hærlig mann som drømmer om å få jobbe som bussjåfør og gav meg en fin begrunnelse for akkurat det, hjelpe folk å komme hjem. Sjåføryrket er klart ett serviceyrke, jeg ser hvorfor han ønsker å jobbe som det.
Jeg fikk også klemt på rastaflettene hans, mimret litt og kjent på savnet etter Ebony. (venninna mi i Italia)
Jeg er fasinert!
Mennesker er så vakre - og dem har så interessante historier!
Jeg tror det er viktig at man tar seg tid til å bli kjent, takke ja til en kopp kaffe sammen med noen man ikke kjenner, bli kjent og lære noe nytt!
Jeg fikk meg jo plutselig jobb i en pub jeg, har lenge lekt med tanken men det var ikke før en kollega av meg pushet meg litt og introduserte meg for pubeieren at jeg faktisk fikk muligheten til å ta valget ja eller nei. Og jeg sa selvfølgelig JA!
Det blir utrolig spennende å lære yrket bedre, jeg gleder meg til å mestre jobben slik at jeg kan bedre nyte menneskene som er der. Kjenne på livet og dele gleden dem tar del i.
Det skal sies at å si JA til muligheter som byr seg, også må gjøres med sunn fornuft..
Det er lett å havne oppi situasjoner en helst ikke skulle vært inne i, så det å lære seg å si JA til uvente nye ting innebærer også å lære seg å si NEI enkelte steder.
Selv har jeg på kort tid blitt bedre kjent med to personligheter fra to helt forskjellige bakgrunner.
Jeg har lært meg at å drikke Whisky bar fra en kopp, faktisk er veldig godt så lenge det er av typen Whisky som er god. Merkelig nok..
Jeg har fått høre deler av livshistorien til en ung gutt som har hatt en del trøbbel opp igjenom ungdomsårene, vi snakker alkohol/dop, vært del av en gjeng og har flere dommer over seg.
Denne unge gutten, 22år, har kommet til Norge fra ett annet Europeisk land for å forandre livet sitt. Har jobber fulltid og holder seg unna trøbbel. Har ett tøft ytre og gir inntrykk av å være badass. Men etter å ha pratet med han en stund ser jeg mer gutten som var uheldig med gjengen han havnet i, jeg ser en gutt som har spilt Cello, liker jazz og klassisk musikk og som er snill og er bare veldig usikker på seg selv.
Jeg har også blitt litt bedre kjent med en som kommer fra ett Afrikansk land, en ung mann dette også på 30år, har ikke fått høre så mye enda - men fikk høre litt om historien hans om hvordan han kom seg til Norge. Hvor han i 10dager vandret over ørkenen for å komme seg ut av sitt hjemland og inn i nabolandet Sudan. Han fortalte kort om 10dager uten mat/vann/søvn. I Sudan arbeidet han døgnet rundt for å skrape opp nok penger til å komme seg ut av Afrika.
Etter noen småstopper her og der, havnet han her på Mo for nesten 3 år siden.
En hærlig mann som drømmer om å få jobbe som bussjåfør og gav meg en fin begrunnelse for akkurat det, hjelpe folk å komme hjem. Sjåføryrket er klart ett serviceyrke, jeg ser hvorfor han ønsker å jobbe som det.
Jeg fikk også klemt på rastaflettene hans, mimret litt og kjent på savnet etter Ebony. (venninna mi i Italia)
Jeg er fasinert!
Mennesker er så vakre - og dem har så interessante historier!
Jeg tror det er viktig at man tar seg tid til å bli kjent, takke ja til en kopp kaffe sammen med noen man ikke kjenner, bli kjent og lære noe nytt!
Jeg fikk meg jo plutselig jobb i en pub jeg, har lenge lekt med tanken men det var ikke før en kollega av meg pushet meg litt og introduserte meg for pubeieren at jeg faktisk fikk muligheten til å ta valget ja eller nei. Og jeg sa selvfølgelig JA!
Det blir utrolig spennende å lære yrket bedre, jeg gleder meg til å mestre jobben slik at jeg kan bedre nyte menneskene som er der. Kjenne på livet og dele gleden dem tar del i.
søndag 25. september 2011
Høst og tid for endringer.
Har vell sjeldent vært så klar for høsten som jeg er i år.
Jeg gleder meg til mørke kvelder med levende lys innendørs, til å kle meg i deilig ull og ikke minst til å nyte god vin i samvær med venner eller i eget selskap.
Ikke minst gleder jeg meg til Oktober kommer og jeg får satt meg på flyet ut av Europa og inn til Amerika. Ja for tenk, det er under 3 uker til jeg reiser til Fort Worth, Texas, for å besøke min kjære venninne Brandi!
Brandi som jeg ble kjent med og som jeg ble så glad i da jeg bodde i Italia.
Vi hadde nesten 3 år sammen i Italia, (sammen som i at vi begge bodde i Italia), og nå er det godt over 2 år siden jeg sist møtte henne! Skype kan bare gjøre opp for så mye..
Deilig Deilig..
Høsten bringer nytt med seg, for meg innebærer det endringer i hjemmet mitt.
Nye gardiner, pakke bort sommerstæsj og finne frem nytt stæsj (jeg snakker pyntegjenstander, bilder på veggene osv) I dag har jeg forresten ommøbelert her hjemme, flytta sofaer, bokhylle og brent en hel del kalorier på å forflytte en veggseksjon.
Må ærlig innrømme jeg skulle ønske jeg hadde en sterk en mann til å hjelpe meg med det, eller ikke nødvendigvis en sterk mann - men en person til som kunne hjelpe meg å dytte/dra.
Musklene fikk prøvd seg, resultatet ble bra! Nå skal jeg bare ta det litt med ro, for ryggen er litt uenig i om hvor lurt akkurat ommøbelering alene faktisk er.
Er ikke ferdig da, har en del små stæsj som må på plass, både på plass i hyller og på plass i lagringsbokser. Men det tar jeg nå til uken. Har det da ikke travelt! Vil ikke gjøre ting for kjapt, slik at jeg blir nødt til å gjøre om.. (Som jeg måtte etter å ha ommøbelert hele stua for så å finne ut at nei, sånn kan jeg ikke hadet - for så å ommøbelere enda litt til)
Er fornøyd med resultatet jeg har fått til nå da, er vell det viktigste ;)
Nå har jeg drukket X-antall kopper kamomille-te, sengen kaller.
Ønsker alle en riktig fin høstkveld.
Jeg gleder meg til mørke kvelder med levende lys innendørs, til å kle meg i deilig ull og ikke minst til å nyte god vin i samvær med venner eller i eget selskap.
Ikke minst gleder jeg meg til Oktober kommer og jeg får satt meg på flyet ut av Europa og inn til Amerika. Ja for tenk, det er under 3 uker til jeg reiser til Fort Worth, Texas, for å besøke min kjære venninne Brandi!
Brandi som jeg ble kjent med og som jeg ble så glad i da jeg bodde i Italia.
Vi hadde nesten 3 år sammen i Italia, (sammen som i at vi begge bodde i Italia), og nå er det godt over 2 år siden jeg sist møtte henne! Skype kan bare gjøre opp for så mye..
Deilig Deilig..
Høsten bringer nytt med seg, for meg innebærer det endringer i hjemmet mitt.
Nye gardiner, pakke bort sommerstæsj og finne frem nytt stæsj (jeg snakker pyntegjenstander, bilder på veggene osv) I dag har jeg forresten ommøbelert her hjemme, flytta sofaer, bokhylle og brent en hel del kalorier på å forflytte en veggseksjon.
Må ærlig innrømme jeg skulle ønske jeg hadde en sterk en mann til å hjelpe meg med det, eller ikke nødvendigvis en sterk mann - men en person til som kunne hjelpe meg å dytte/dra.
Musklene fikk prøvd seg, resultatet ble bra! Nå skal jeg bare ta det litt med ro, for ryggen er litt uenig i om hvor lurt akkurat ommøbelering alene faktisk er.
Er ikke ferdig da, har en del små stæsj som må på plass, både på plass i hyller og på plass i lagringsbokser. Men det tar jeg nå til uken. Har det da ikke travelt! Vil ikke gjøre ting for kjapt, slik at jeg blir nødt til å gjøre om.. (Som jeg måtte etter å ha ommøbelert hele stua for så å finne ut at nei, sånn kan jeg ikke hadet - for så å ommøbelere enda litt til)
Er fornøyd med resultatet jeg har fått til nå da, er vell det viktigste ;)
Nå har jeg drukket X-antall kopper kamomille-te, sengen kaller.
Ønsker alle en riktig fin høstkveld.
Onkel O.
I går forsøkte jeg noe jeg lenge har hatt lyst til å prøve; Nemlig å jobbe i bar!
Siden jeg ble singel og lykkelig, har livet mitt vært en eneste stor rekke av begivenheter og erfaringer som jeg føler har gjort meg rikere og sterkere som person.
Jeg står faktisk sterkere i dag alene enn jeg noen gang har gjort sammen med noen.
Å jobbe i bar er noe jeg begynte å leke med tanken på denne sommeren som var.
Det å jobbe i stress, se tusen ansikter i løpet av en kveld og ikke minst smilende og service innstilt er Right-Up-My-Alley!
Å jobbe bak baren er på mange måter som å stå på en scene - man har fri gulvplass og ett stort publikum som alle er der for å tilfredsstilt sine behov med underholdning. Nå tenker ikke jeg at jeg er underholdningen, men jeg bidrar til at dem får den underholdningen som dem ønsker for kvelden: alkohol!
Små stresset møtte jeg opp klokken 21 i går, det ble tatt en kjapp gjennomgang av kassesystem, rutiner på drinker, batteri, øltapping og en enda kjappere gjennomgang av mixing av drinker u/alkohol..
Ojoj - det var seriøst en hel del en måtte sette seg inn i.
Etter å ha studert menykartet opp-ned og i mentè, så la jeg det bare fra meg. Forsøkte heller å spotte flasker og alkohol jeg trodde folk vil komme til å spørre etter.
Min første drink som jeg blandet var en Alo Vera, frøkna som bestilte var en snerpete bedreviter som helt klart ikke hadde evnen til å vise forståelse for at dette var a) Min første dag i baren b) At jeg nå blandet min aller første drink noen sinne.
Drinken ble god, jenta holdt kjeft og forlot åstedet.
- nå skal det sies at på slutten av kvelden da hun ble full, kom hun bort til meg og sa at jeg var en jævela god bartender og hun ikke kunne tro det var min første dag på jobb.
hahaha
En stor fordel jeg fikk av gårddagen er at jeg nå vet hvordan man lager Mojitos, jeg har nemlig kun laget det en gang før og det var i grunnen på ett totalt bakvendt måte hvor drinken endte opp med grønn gugge som ikke akkurat smakte no godt. Ehm..
Jeg må kjenne litt etter - føle på om kvelden tok mer energi enn den gav.
For dersom jeg velger å jobbe der fast noen helger i måneden, da må jeg kjenne jeg får mer enn bare ekstra penger for det! Jeg snakker energi, sosialt nettverk og morro!
Det skal være morro - det skal være en erstatning for å dra ut, det skal være min utekveld hvor jeg tjener fremfor å bruke. Ikke minst er det trening, å stå og gå frem og tilbake bak en bar i 5+ timer og deretter stresse med glass og annen rydding, brenner nok bort noen kalorier jah! =)
Etter planen så skal jeg ikke arbeide igjen før i Oktober, mest sannsynelig ikke før jeg er tilbake fra Statene, eller.. mest sannsynelig får jeg en helg før det da. Hadde vært en fordel slik at jeg ikke glemmer alt jeg lærte i kveld.
Det var seriøst mye å sette seg inn i..!
Note to myself:
Når det er mye venting og stress i baren og du er der for å kjøpe drikke:
Bestill for all del ikke en drink som består av mer enn 2 ingredienser!
Note to myself II:
Når du er der med flere og skal bestille drinker og ting på vegne av andre i tillegg til deg selv:
Vær stormann og betal for alt! Det er nemlig temmelig forvirrende å skal måtte begynne å kansellere og dele opp bestillingen og betalingen i 2-3 ulike deler!
Siden jeg ble singel og lykkelig, har livet mitt vært en eneste stor rekke av begivenheter og erfaringer som jeg føler har gjort meg rikere og sterkere som person.
Jeg står faktisk sterkere i dag alene enn jeg noen gang har gjort sammen med noen.
Å jobbe i bar er noe jeg begynte å leke med tanken på denne sommeren som var.
Det å jobbe i stress, se tusen ansikter i løpet av en kveld og ikke minst smilende og service innstilt er Right-Up-My-Alley!
Å jobbe bak baren er på mange måter som å stå på en scene - man har fri gulvplass og ett stort publikum som alle er der for å tilfredsstilt sine behov med underholdning. Nå tenker ikke jeg at jeg er underholdningen, men jeg bidrar til at dem får den underholdningen som dem ønsker for kvelden: alkohol!
Små stresset møtte jeg opp klokken 21 i går, det ble tatt en kjapp gjennomgang av kassesystem, rutiner på drinker, batteri, øltapping og en enda kjappere gjennomgang av mixing av drinker u/alkohol..
Ojoj - det var seriøst en hel del en måtte sette seg inn i.
Etter å ha studert menykartet opp-ned og i mentè, så la jeg det bare fra meg. Forsøkte heller å spotte flasker og alkohol jeg trodde folk vil komme til å spørre etter.
Min første drink som jeg blandet var en Alo Vera, frøkna som bestilte var en snerpete bedreviter som helt klart ikke hadde evnen til å vise forståelse for at dette var a) Min første dag i baren b) At jeg nå blandet min aller første drink noen sinne.
Drinken ble god, jenta holdt kjeft og forlot åstedet.
- nå skal det sies at på slutten av kvelden da hun ble full, kom hun bort til meg og sa at jeg var en jævela god bartender og hun ikke kunne tro det var min første dag på jobb.
hahaha
En stor fordel jeg fikk av gårddagen er at jeg nå vet hvordan man lager Mojitos, jeg har nemlig kun laget det en gang før og det var i grunnen på ett totalt bakvendt måte hvor drinken endte opp med grønn gugge som ikke akkurat smakte no godt. Ehm..
Jeg må kjenne litt etter - føle på om kvelden tok mer energi enn den gav.
For dersom jeg velger å jobbe der fast noen helger i måneden, da må jeg kjenne jeg får mer enn bare ekstra penger for det! Jeg snakker energi, sosialt nettverk og morro!
Det skal være morro - det skal være en erstatning for å dra ut, det skal være min utekveld hvor jeg tjener fremfor å bruke. Ikke minst er det trening, å stå og gå frem og tilbake bak en bar i 5+ timer og deretter stresse med glass og annen rydding, brenner nok bort noen kalorier jah! =)
Etter planen så skal jeg ikke arbeide igjen før i Oktober, mest sannsynelig ikke før jeg er tilbake fra Statene, eller.. mest sannsynelig får jeg en helg før det da. Hadde vært en fordel slik at jeg ikke glemmer alt jeg lærte i kveld.
Det var seriøst mye å sette seg inn i..!
Note to myself:
Når det er mye venting og stress i baren og du er der for å kjøpe drikke:
Bestill for all del ikke en drink som består av mer enn 2 ingredienser!
Note to myself II:
Når du er der med flere og skal bestille drinker og ting på vegne av andre i tillegg til deg selv:
Vær stormann og betal for alt! Det er nemlig temmelig forvirrende å skal måtte begynne å kansellere og dele opp bestillingen og betalingen i 2-3 ulike deler!
lørdag 24. september 2011
My favourite movie quote.
I am someone who is looking for love.
Real love.
Ridiculous.
Inconvenient.
Consuming.
Can't-live-without-each-other love.
Carrie Bradshaw.
Sex and the City, season 6.
An American Girl in Paris: Part Deux
onsdag 21. september 2011
Noe særegent og vakkert
Jeg har alltid vært svært fasinert og opphengt i detaljer.
Det er så utrolig mye vakkert å finne på selv dem mest ulogiske steder.
Jeg liker å tro at dette er en veldig fin kvalitet jeg har, at jeg velger å se hva som er vakkert og godt, fremfor det negative.
Jeg liker også å tro at jeg ikke er alene om akkurat dette.
Men jeg skulle ønske den vanlige mannen i gaten var flinkere til det, i stedet for å stresse av gårde - grue over været og huffse over temperaturen, å heller ta seg tid til å stoppe opp og kjenne at vinden som rusker faktisk er som kjærtegn over huden, at regnet gjør luften deiligere å puste inn.
Alle mennesker har noe særegent over seg, hos noen må en lete litt før en finner det som ligger skjult.
Hos andre er det like tydelig som natten er mørk på vinteren.
Jeg har alltid vært veldig glad i å ta bilder.
Fikk meg for noen år siden ett Pentax speilrefleks, hadde gledet meg veldig til å ta det i bruk.
At kameraet var komplisert å ta i bruk la dessverre en demper på entusiasmen min - jeg begynte i stedet å ta mindre med bilder. Min drøm har alltid vært å kunne ta bilder av mennesker, deilige fine bilder som forteller historien deres der og da. Jeg har ikke gitt slipp på det, men jeg har innfunnet meg med at jeg nok trenger å bytte over til en lett-variant av ett kamera. Billigere er noen ganger bedre, hvertfall der hvor det kompliserte holder en tilbake.
Alle mennesker er vakre.
Alle har noe ved seg - jeg håper jeg en dag får fanget det med kameraet mitt.
Det er så utrolig mye vakkert å finne på selv dem mest ulogiske steder.
Jeg liker å tro at dette er en veldig fin kvalitet jeg har, at jeg velger å se hva som er vakkert og godt, fremfor det negative.
Jeg liker også å tro at jeg ikke er alene om akkurat dette.
Men jeg skulle ønske den vanlige mannen i gaten var flinkere til det, i stedet for å stresse av gårde - grue over været og huffse over temperaturen, å heller ta seg tid til å stoppe opp og kjenne at vinden som rusker faktisk er som kjærtegn over huden, at regnet gjør luften deiligere å puste inn.
Alle mennesker har noe særegent over seg, hos noen må en lete litt før en finner det som ligger skjult.
Hos andre er det like tydelig som natten er mørk på vinteren.
Jeg har alltid vært veldig glad i å ta bilder.
Fikk meg for noen år siden ett Pentax speilrefleks, hadde gledet meg veldig til å ta det i bruk.
At kameraet var komplisert å ta i bruk la dessverre en demper på entusiasmen min - jeg begynte i stedet å ta mindre med bilder. Min drøm har alltid vært å kunne ta bilder av mennesker, deilige fine bilder som forteller historien deres der og da. Jeg har ikke gitt slipp på det, men jeg har innfunnet meg med at jeg nok trenger å bytte over til en lett-variant av ett kamera. Billigere er noen ganger bedre, hvertfall der hvor det kompliserte holder en tilbake.
Alle mennesker er vakre.
Alle har noe ved seg - jeg håper jeg en dag får fanget det med kameraet mitt.
Ordinær
Alle streber etter normalen, eller jeg tror hvertfall det.
En ønsker seg ett normalt liv, ikke for A4 - men hvor en har jobb, hus, fritid sånn rellativt på stell.
Men normalen og det å være ordinær, det er på ingen måte noe å ønske seg.
Som singel jente ønsker jeg selvfølgelig å bli lagt merke til, at jeg får det ekstra blikket fra han som går forbi som fant meg interessant nok til å se meg enda en gang før jeg er ute av synsfeltet og livet hans for godt.
Og ja, noen få ganger opplever jeg det.
Det er selvfølgelig ikke dem folkene jeg helst skulle fått blikket av, men det booster det lille av selvtillit en har.
Etter å ha gått igjennom livet som den tjukke grisen, har det vært en stor omveltning for meg det å gå ned i vekt til å være nesten nede på normalen, i følge BMI er jeg 3kg fra det målet.
Jeg ønsker å være pen og tiltrekkende, og noen dager føler jeg meg akkurat det.
Men hva har jeg å stille opp med i forhold til dem frøkene med ben nesten like lange som jeg er høy?
Jeg misunner hun ikke, hun pene jente hvem det enn måtte være. Hun har sikkert noe hun er usikker på, så la henne beholde med glede dem tingene som gjør hun mer tiltrekkende enn andre.
Jeg har vistnok personlighet da.
I bøtter og spann.
Men hva faen da - er det nok det da?
Ordinært utsende og er smashing personlighet?
Det er ikke akkurat noe som gir meg blikk nr.2
. . .
Hei jeg er Rita Pepita, passe ordinær i utsende men vent til du blir kjent med meg, jeg har en smashing personlighet som du helt sikkert vil komme til å like!
Wow - jeg får prøve å dra den frasen en gang, kunne nesten vært gøy å se reaksjonen.
En ønsker seg ett normalt liv, ikke for A4 - men hvor en har jobb, hus, fritid sånn rellativt på stell.
Men normalen og det å være ordinær, det er på ingen måte noe å ønske seg.
Som singel jente ønsker jeg selvfølgelig å bli lagt merke til, at jeg får det ekstra blikket fra han som går forbi som fant meg interessant nok til å se meg enda en gang før jeg er ute av synsfeltet og livet hans for godt.
Og ja, noen få ganger opplever jeg det.
Det er selvfølgelig ikke dem folkene jeg helst skulle fått blikket av, men det booster det lille av selvtillit en har.
Etter å ha gått igjennom livet som den tjukke grisen, har det vært en stor omveltning for meg det å gå ned i vekt til å være nesten nede på normalen, i følge BMI er jeg 3kg fra det målet.
Jeg ønsker å være pen og tiltrekkende, og noen dager føler jeg meg akkurat det.
Men hva har jeg å stille opp med i forhold til dem frøkene med ben nesten like lange som jeg er høy?
Jeg misunner hun ikke, hun pene jente hvem det enn måtte være. Hun har sikkert noe hun er usikker på, så la henne beholde med glede dem tingene som gjør hun mer tiltrekkende enn andre.
Jeg har vistnok personlighet da.
I bøtter og spann.
Men hva faen da - er det nok det da?
Ordinært utsende og er smashing personlighet?
Det er ikke akkurat noe som gir meg blikk nr.2
. . .
Hei jeg er Rita Pepita, passe ordinær i utsende men vent til du blir kjent med meg, jeg har en smashing personlighet som du helt sikkert vil komme til å like!
Wow - jeg får prøve å dra den frasen en gang, kunne nesten vært gøy å se reaksjonen.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)