si ja!

Jeg tror at det som kan gjøre livet interessant og ikke minst lærerikt, er å lære seg å bruke ordet JA oftere. Det å ikke være redd for å dumme seg ut, gjøre feil eller havne opp i trøbbel.

Det skal sies at å si JA til muligheter som byr seg, også må gjøres med sunn fornuft..
Det er lett å havne oppi situasjoner en helst ikke skulle vært inne i, så det å lære seg å si JA til uvente nye ting innebærer også å lære seg å si NEI enkelte steder.

Selv har jeg på kort tid blitt bedre kjent med to personligheter fra to helt forskjellige bakgrunner.
Jeg har lært meg at å drikke Whisky bar fra en kopp, faktisk er veldig godt så lenge det er av typen Whisky som er god. Merkelig nok..

Jeg har fått høre deler av livshistorien til en ung gutt som har hatt en del trøbbel opp igjenom ungdomsårene, vi snakker alkohol/dop, vært del av en gjeng og har flere dommer over seg.
Denne unge gutten, 22år, har kommet til Norge fra ett annet Europeisk land for å forandre livet sitt. Har jobber fulltid og holder seg unna trøbbel. Har ett tøft ytre og gir inntrykk av å være badass. Men etter å ha pratet med han en stund ser jeg mer gutten som var uheldig med gjengen han havnet i, jeg ser en gutt som har spilt Cello, liker jazz og klassisk musikk og som er snill og er bare veldig usikker på seg selv.

Jeg har også blitt litt bedre kjent med en som kommer fra ett Afrikansk land, en ung mann dette også på 30år, har ikke fått høre så mye enda - men fikk høre litt om historien hans om hvordan han kom seg til Norge. Hvor han i 10dager vandret over ørkenen for å komme seg ut av sitt hjemland og inn i nabolandet Sudan. Han fortalte kort om 10dager uten mat/vann/søvn. I Sudan arbeidet han døgnet rundt for å skrape opp nok penger til å komme seg ut av Afrika.
Etter noen småstopper her og der, havnet han her på Mo for nesten 3 år siden.
En hærlig mann som drømmer om å få jobbe som bussjåfør og gav meg en fin begrunnelse for akkurat det, hjelpe folk å komme hjem. Sjåføryrket er klart ett serviceyrke, jeg ser hvorfor han ønsker å jobbe som det.
Jeg fikk også klemt på rastaflettene hans, mimret litt og kjent på savnet etter Ebony. (venninna mi i Italia)

Jeg er fasinert!

Mennesker er så vakre - og dem har så interessante historier!
Jeg tror det er viktig at man tar seg tid til å bli kjent, takke ja til en kopp kaffe sammen med noen man ikke kjenner, bli kjent og lære noe nytt!

Jeg fikk meg jo plutselig jobb i en pub jeg, har lenge lekt med tanken men det var ikke før en kollega av meg pushet meg litt og introduserte meg for pubeieren at jeg faktisk fikk muligheten til å ta valget ja eller nei. Og jeg sa selvfølgelig JA!
Det blir utrolig spennende å lære yrket bedre, jeg gleder meg til å mestre jobben slik at jeg kan bedre nyte menneskene som er der. Kjenne på livet og dele gleden dem tar del i.