Noe særegent og vakkert

Jeg har alltid vært svært fasinert og opphengt i detaljer.
Det er så utrolig mye vakkert å finne på selv dem mest ulogiske steder.
Jeg liker å tro at dette er en veldig fin kvalitet jeg har, at jeg velger å se hva som er vakkert og godt, fremfor det negative.
Jeg liker også å tro at jeg ikke er alene om akkurat dette.

Men jeg skulle ønske den vanlige mannen i gaten var flinkere til det, i stedet for å stresse av gårde - grue over været og huffse over temperaturen, å heller ta seg tid til å stoppe opp og kjenne at vinden som rusker faktisk er som kjærtegn over huden, at regnet gjør luften deiligere å puste inn.

Alle mennesker har noe særegent over seg, hos noen må en lete litt før en finner det som ligger skjult.
Hos andre er det like tydelig som natten er mørk på vinteren.


Jeg har alltid vært veldig glad i å ta bilder.
Fikk meg for noen år siden ett Pentax speilrefleks, hadde gledet meg veldig til å ta det i bruk.
At kameraet var komplisert å ta i bruk la dessverre en demper på entusiasmen min - jeg begynte i stedet å ta mindre med bilder. Min drøm har alltid vært å kunne ta bilder av mennesker, deilige fine bilder som forteller historien deres der og da. Jeg har ikke gitt slipp på det, men jeg har innfunnet meg med at jeg nok trenger å bytte over til en lett-variant av ett kamera. Billigere er noen ganger bedre, hvertfall der hvor det kompliserte holder en tilbake.

Alle mennesker er vakre.
Alle har noe ved seg - jeg håper jeg en dag får fanget det med kameraet mitt.